Hestehvisking og Natural Horsemanship

En hestehvisker er IKKE en som snakker telepatisk med hester, men en person som bruker en del spesielt myke og milde metoder på hest, ofte kalt "Natural Horsemanship", "harmonisk hestehold", "intelligent horsemanship", "humanship", "naturlig hestevett" eller liknende. Det ble kalt "hestehvisking" fordi de første som brukte disse snille metodene gjorde så lite at tilskuerene var overbevist om at de hvisket noe hemmelig til hestene.
Poenget er å behandle hester så naturlig som det er mulig i vårt samfunn. Hestehviskeren leser hestens kroppspråk og handler ut fra dette med sitt eget kroppspråk og signaler hesten kan forstå.
Horsemanship er ikke en gren.
Det finnes veldig mange forskjellige måter å behandle hest på innenfor natural horsemanship og det er ikke nødvendigvis slik at alle som driver med det gjør det samme. Noen tror for eksempel at det å ha en rundpaddock er det samme som horsemanship, men det er ikke sant. Alt vi gjør med hesten er kun øvelser. Natural horsemanship er en treningsfilososfi og det er ikke slik at du må ha den eller den hesten, grimen eller annet utstyr.

Noen viktige punkter

1. Hester er flokkdyr
Det er svært viktig for hester å være sammen med andre artsfrender. Hvis en hest er alene vil den hele tiden være på utkikk etter farer. Selv om mennesker og hester har levd i symbiose i ca 6000 år er svært mange av hestens instinkter og naturlige reaksjoner fremdeles intakt.

2. Hester er fluktdyr
Hester løper først og tenker etterpå. Ved å forstå hvordan fluktmønsteret hos hest er kan vi lettere unngå vanskelige situasjoner og benytte denne reaksjonen til vår fordel.

3. Hester er byttedyr
Byttedyr er redd for rovdyr. Så enkelt kan det sies. De er alltid på utkikk og ofte tror hesteeiere at hesten er vrang, rampete eller liknende når det i virkeligheten er hestens naturlige reaksjoner som spiller inn.
Fordi hesten er et byttedyr har den øyne på siden for lett å kunne fange opp rovdyr. Hesten kan nesten se 360 grader rundt med unntak av rett bak seg og midt foran øynene (ca en meter). Hesten kan svært lett vri ørene for å lytte etter lyder. Dette gjør at en oppvakt hest kan høre og se ting vi ikke merker og bli nervøs av det. For hesten er alt ukjent farlig intill det motsatte er bevist.

3. Hester er beitedyr
Vi må forsøke å legge ting mest mulig til rette for hesten. Det er for eksempel helt unaturlig for hester å stå innestengt i en boks mange timer i døgnet. For å gjøre det lettere for hesten kan vi enten ha den på utegang eller gjøre stallforholdene så ideelle som mulig. Man kan for eksempel sette inn mange vinduer slik at hesten får mulighet til å se alle retningenr rundt seg.
Hester bruker ca 16 timer i døgnet til beiting i vill tilstand. Hvis man setter den på boks eller i små paddocker vil den kjede seg og ofte få stalluvaner. Man kan aktivere den ved for eksempel leker eller mye utegang.

4. Hester er ikke slemme, dumme, vrange eller stae.
Hester gjør ikke noe for å være slem, vrang eller dum. De har alltid en rasjonell handling ut i fra sitt ståsted. Hester som viser dårlig adferd i form av å for eksempel bukke, trippe, steile, løpe, bite eller sparke har alltid en grunn.
Vanlige grunner til adferdsproblemer:
- smerter(tenner, låsninger, muskler, ryggproblemer eller andre problemer. Hester har svært høy smerteterskel og viser som regel ikke tegn til smerte før det har gått alt for langt.)
- stress
- kommunikasjonssvikt (at man for eksempel ikke er konsekvent, eller at man tror hesten forstår noe den ikke skjønner.

copyright Monica Iselin Evang villemy@dyretolk.net