Missy

Gjør oppmerksom på at navnene er fiktive. Jeg har fått full tillatelse til å gjengi historien av eieren til Missy.

Missy var en katt som bodde sammen med mange andre katter. Mennesket til Missy het Beate og hun elsket dyr. Hun bodde i et hus der det til sammen bodde ti katter. Beate hadde hatt Missy helt siden Missy ble født, men Missy var ikke som de andre kattene i huset.
Missy var ekstremt sky og tilbakeholden. Hun ville nesten ikke bli kost med av mamman sin, Beate, en gang. Hvis det var fremmede på besøk klarte hun ikke å oppholde seg i samme rom som dem, men måtte løpe til andre enden av leiligheten, og helst gjemme seg helt vekk. Hun orket ikke at fremmede så på henne en gang.

Da jeg besøkte Beate lå Missy godt gjemt under en sofa. Vi hørte ikke en lyd fra henne, og Beate fortalte meg at hun pleide å gjemme seg slik. Jeg satte meg bare rolig ned i sofaen og pratet litt med Beate om kattene og marsvinet hennes. Vi hadde avtalt at jeg skulle kommunisere telepatisk med Missy og to til av kattene hennes. Siden hun ikke hadde noe tilgjengelig bilde av Missy spurte jeg om ikke jeg kunne få se på henne.

Beate og jeg løfter litt opp på sofaen og med et tigersprang flyr Missy som en pil av gårde mot døren til de andre værelsene i leiligheten. I samme øyeblikk blir jeg fylt med en kjempeangst og må holde meg selv på brystet. Det tar nesten pusten fra meg og Beate ser underlig på oss. Missy bråstopper midt i spranget sitt og setter rumpa pladask på gulvet. Hun blir sittende og stirre på meg midt på gulvet.
Jeg forteller Beate hva jeg føler og snakker rolig med henne mens jeg overser katten. Jeg trekker pusten dypt og gjør alt jeg kan for å formidle en rolig og trygg følelse til katten. Jeg ber Beate om å snakke med meg og ikke se på katten. Etter bare noen sekunder begynner katten å slikke seg. Beate blir veldig overrasket og kjempeglad. Missy begynner etter noen minutter å leke med de andre kattene. Hun ser ikke redd rundt seg, men løper inn og ut av leketunnelen. Tilslutt går hun til og med opp på bordet som er mer i vår høyde og hun oppfører seg akkurat som en vanlig katt. Beate sitter der med tårer i øynene og er veldig rørt.

Her er noe av det Missy fortalte meg da jeg snakket med henne. Samtalen er veldig forkortet:

"Jeg er en vill hulderdame som gjemmer seg i skogen. Der kan jeg virre mellom trærne og se hvor skoen trykker. Denne huldra er blitt borte i hverdagens byliv, med mas og tjas og lyktestolper som lyser om natten. Jeg lengter desperat etter en tur i skogen i det fri.
Det smaragdgrønne, dype, mørke havet skjuler en enorm frykt. Jeg har en enorm kjærlighetskraft i meg, men den svekkes av angsten min. Angsten er forbundet med en dame. I vår familie lider kvinnene under et angstmønster og der er dette jeg ønsker å vise mor (Beate). Du og din mormor hadde dette mønsteret. Det består i gode manerer og kronisk dårlig samvittighet. Det er din tur til å prøve å komme ut av det. Det var så deilig å få fortalt dette!

Jeg vil ha sardiner i boks."

Beate ga Missy sardiner i boks og hun elsket det. De andre kattene ville ikke smake på det en gang.

copyright Monica Iselin Evang villemy@dyretolk.net