Tiki, hunden som ville ha valper

Navnene er fiktive. Historen er lagt ut etter tillatelse fra Tikis eier.

Tiki, Schæferen som ønsket seg valper

Jeg kom til en idyllisk liten gård da jeg skulle snakke med Tiki. Det var en stor, grønn plen, et nydelig hvitt gjerde og en liten asfaltert sti som gikk fra parkeringsplassen til hovedhuset. Over alt var det blomster og fine, små detaljer som vitnet om at det bodde noen som virkelig brydde seg om gården sin her.

Britt, menneskemoren til Tiki fortalte at Tiki stort sett var en grei hund, men at hun hadde litt rar oppførsel av og til. Når de skulle ut og reise pleide hun å bli helt frustrert inne i bilen. Hun begynte å grave i teppene og pipe eller ule. Hun kunne av og til grave andre steder også, og hun hadde en tendens til å slikke seg veldig mye på labbene. Matmor lurte på om hun var litt deppa også. Siden hun selv hadde vondt i ryggen og ikke fikk drevet like mye med henne som hun hadde gjort med de tidligere hundene sine.
Den forrige hunden de hadde var en hannhund. Han hadde levd da de fikk Tiki, og Tiki hadde vært ganske guffen mot ham. Hun hadde kastet seg over ham og nesten angrepet ham. De måtte skille dem så gamlefar fikk være i fred og forstod ikke Tikis frustrerende oppførsel.

Jeg satte meg ned i rom og mak sammen med Tiki for å snakke med henne. Det første hun sa var at hun ønsket seg valper. Det var så sterkt at hun gjentok det flere ganger gjennom samtalen. Hun ønsket seg så sterkt valper og hun forsøkte å fortelle menneskene sine det ved å grave. Hun ville vise dem at hun gravde seg et hi. Og når hunder graver hi så er det for at de skal få valper. Slikkingen på labbene illuderte hvordan hun omsorgsfullt slikket en valp. Hun hadde en enorm morsomsorg og masse hormoner.

Grunnen til at hun hadde vært så slem mot den gamle hannhunden var at hun ønsket å få valper etter ham. Hun forsøkte alt hun kunne å få ham til å bedekke henne, men gamlefar var både for gammel og hadde dessuten fått fjernet testiklene sine for ikke så lenge siden. Det er klart at han ikke kunne stå til tjenste for henne. Tiki sa hun ville ha valper etter en som var like mørk og fin som ham, og Britts mann fortalte at det stemte at han hadde vært mørk. (De hadde også hatt en lys schæfer som det var bilde av på veggen).

Tiki fortalte at mamman hans var veldig engasjert i lokalmiljøet. Britt fortalte at det stemte. Hun var veldig opptatt av at det skulle bygges vei der. Tiki sa at det var en mann og en kvinne som gikk igjen på gården. De var fulle av kjærlighet, men var redd for gårdens fremtid.
Britt grøsset nedover ryggen da jeg sa det, og kunne fortelle meg at jernbanen som skulle gå ved veien var tegnet inn rett over gården og at de hadde kjempet i syv år for å få planene lagt om. Mannen til Britt sa at det sikkert var hennes foreldre som gikk igjen. De var veldig glade i gården.

Tiki fortalte at hun hadde vært halt en gang og at de ikke hadde visst hva det var. Det var et huggormbitt, sa hun, og mannen til Britt fortalte at det stemte. Hun hadde hatt en rar kul på beinet og de hadde lurt fælt på hva det var. Veterinæren hadde ikke greid å finne ut hva det var.

Da jeg spurte om hun hadde vondt noen steder sa Tiki at hun hadde problemer med hoftene i krysset og ryggen. Mannen til Britt fortalte at hun av og til løp raskt av gårde for så plutselig å pipe og stoppe mens hun huket seg ned eller la seg ned. Kanskje det var grunnen? Tiki la til at mamman hans også hadde vondt i hoftene, og det bekreftet Britt.

Jeg fikk opp et navn som ikke Britt eller mannen umiddelbart kunne si hvem var. Jeg foreslo at de skulle tenke på det. Tiki sa det var noen som hadde skremt mamman hennes da hun var mindre, og at hun måtte ta opp igjen malingen hun drev med da. Britt sa hun hadde tegnet og rosemalt før, men ikke nå lengre.

Hun viste meg et bilde av magen sin, og Britt fortalte at hun hadde hatt utslett på magen som de ikke visste hva var. Da jeg spurte om det var noe mer hun ville si sa Tiki at hun ikke likte tørrfôr. Hun ville ha boksemat og middagsrester. Hun sa hun lett fikk vondt i magen av okse, lever og fisk. Ørret og sei gikk bra, men ikke kveite. Både Britt og mannen var enige i at hun var ømtåelig i matveien, og hun var drittlei av tørrfôret og nektet å spise de fleste merker. Tiki la til at lever var godt og at hun gjerne slukte det, og det sa Britt at stemte. Hun pleide å få levergodbiter som hun elsket.

Tiki ville gjerne ha et kosedyr eller en kattunge hvis hun ikke kunne få valper. Paret mente at de ikke hadde muligheter til å få valper akkurat nå, og de hadde sett at Tiki hadde båret en kattunge en gang. De var litt redde for å ha katt på grunn av veien som var i nærheten.

copyright Monica Iselin Evang villemy@dyretolk.net