Oksene til Bob

Gjør oppmerksom på at navnene er fiktive. Jeg har fått tillatelse til å gjengi historien av eieren til oksene.

Bob er en av den utdøende rasen bonde. Han driver en gård og har blant annet en del okser for kjøttproduksjon. Da jeg spurte Bob om jeg kunne få lov til å ta en telepatisk samtale med oksene hans hadde jeg ikke trodd han skulle bli så entusiastisk. Han hadde en masse spørsmål til oksene. Blant annet lurte han på om de hadde det bra, om det var noe spesielt de ønsket seg, om de trivdes med å være okser og om de forstod hva han mente når han sa de skulle få seg en "bytur". Både Bob og jeg ble ovverasket over hva oksene kunne fortelle.
Her er samtalen med oksene til Bob. Samtalen er sterkt forkortet:

Jeg begynner en samtale med en liten og nydelig Jersey kalv. En stor okse bryter raskt inn med en bastant, brummende stemme: "Fortell henne at vi vil ha mat!" Jeg sier at pappa er på vei for å fôre.
"Han er sen!" Sier den store oksen myndig. Jeg spør om jeg ikke får lov til å prate med kalven?
"Nei!" svarer oksen. "Gi oss mat!". "Vil du ikke fortelle meg noe?" spør jeg forsiktig.
"Først mat, så fortelle" svarer oksen med et nikk. "Jeg er beinhard på det! Her skal alt være punktlig, og Bob pleier å være nøye på det! Dette er svikt i rutinen! Jeg har som oppgave å være "fagforening" for de andre oksene, og dette finner vi oss ikke i! Vi er nemlig på jobb her, og driver med et viktig arbeide! Jobben vår er veldig viktig for menneskene. Vi er stolte over å få være okser. Jobben som okse er ingen "ni til fire"-jobb. Den krever mot, innsats og tålmodighet."

Litt senere kommer Bob og mater dyrene. Da blir det straks rolig. Jeg begynner å snakke med en annen okse som jeg tror er sjefen. Jeg spør Bob om ikke de har noen navn, men han sier at de kun har et nummer.

Den nye oksen sier:
"Hah! Klart jeg har et navn! "Buldo", heter jeg. Og klart jeg er sjef! Det så du med èn gang, hva? Ingen er vel så stor og flott som meg? Ikke du, heller, pappa. Du er den spinkleste av oss alle! På den måten får du aldri overtaket på oss!

Bytur meg her og Bytur meg der. Vi vet nok hva vi skal, og vi er stolte av det. Ikke føl det som noe dårlig. Vi har det bedre enn mange andre dyrearter. Her hos deg i Norge har vi det bra.
Vi er glade for å ha deg som far, for du elsker oss jo. Vi har en oppgave ved siden av "den store" (henviser til det å bli menneskemat), og det er å lære deg noe om livet, pappa. Vi er ganske høytstående åndelig, og i et tidligere liv valgte vi å ta dette livet fordi det gir oss en enorm mulighet til å tenke, filosofere, samtale og utdanne oss åndelig. Det er bestandig de i sammfunnene som er rike som driver sammfunnet videre teknologisk, intelligentsvis og åndelig. Vi er meget høyt oppe på Buddahlisten og det er nettopp fordi vi ikke må slite og arbeide som treller for å klare å skrape sammen til livets brød. Vi får alt vi trenger.
Vi valgte å tre inn i dette livet for å få en "boost" til en høyere bevissthet. Du vet at man lærer og lærer og blir bedre utviklet som vesen for hver dag, men vi som ikke gjør noe annet..."

"Bortsett fra RUTINENE" bryter "fagorenings"-oksen inn.

"...hver dag vi utvikler oss i kanonfart. Tenk på det neste gang du prater til oss, far! Se meg inn i øynene og forstå at jeg vet. Og min innsikt er snart nådd. Jeg putter den i gram på kroppen så du skal vite når jeg er klar til å ferdes!"

copyright Monica Iselin Evang villemy@dyretolk.net