Tilbakemeldinger fra Kundene mine

Her legger jeg ved historier fra kundene mine. Historiene ligger under hverandre.

Innhold:
1. Karina Olsens Funny Fling som hadde smerter i munnen

2. Magda Haukås` travhest Goofy.
3. Veronika Bring Børresen og Hunden Bamse.
4. Stine Thorshaugs tre totalt forskjellige hester.

Funny Fling, traveren som hadde vondt i munnen (november 2007)

Jeg fikk et oppdrag i å snakke med en travhest som ikke virket som om den hadde det helt bra. Jeg fikk tilsendt et bilde, men ikke så mye informasjon. Her er samtalen, noe forkortet:

Først viser hun meg noen "sinte" bilder der hun glefser litt og sparker. - Kjære mor! Jeg ER jo glad i deg! Du må ikke tvile på det! Vi løper jo som bare det sammen, det er bare det at jeg har smerter i tennene og i nakken. Det verker og verker (kjenner verk særlig på venstre side i underkjeven).

Jeg vil anbefalle deg å ta henne med til en tannspesialist. Det kjennes ut som skikkelig tannverk. Hun er svært stiv i nakken og jeg tror det kan komme av tannen.

Hun viser meg bilde av at hun traver. At hun har sjekk og bitt. (Er det sånn at man har to bitt i munnen når man har sjekk? Det virker som om hun føler det er alt for mye i munnen).
Hun ønsker veldig å få lov til å legge seg på, ta hodet ned og gå fortere. Virker som om hun ikke greier det fordi hodet blir dratt opp. Dette gjør at hun ikke ser skikkelig det som er foran seg på banen og hun viser meg en gang hun tråkket på noe vondt som hun ikke så på grunn av at hodet ble holdt høyt oppe.Hun har nå lagt seg til en gange med høyt hevet hode. Svært stiv i nakken og halsen. Steinharde muskler i halsen.

Hun virker i utgangspunktet som en glad hest. Egentlig en positiv hest med mye utstråling og "show" i seg, men hun har rett og slett smerter i kroppen sin. Det kjennes som om hele ryggsøylen fra nakke til bekken er vond samt musklene rundt. Låsning i nakkevirvel.

- Mor.. Jeg vil så gjerne være sammen med deg. Jeg elsker å løpe og å vise meg frem. Jeg vil bli ridd på også. Men jeg vil gjerne trave så lenge det ikke gjør vondt! Jeg er så glad for at jeg har kommet til deg. Du er så snill. Jeg vet du har dårlig samvittighet ovenfor meg, men det trenger du ikke ha. Jeg vet at du innerst inne virkelig er glad i meg også. Du må ikke ha dårlig samvittighet.

-Jeg har voldsom fart i meg, men jeg har lenge gått på for lite energi og blitt tynn og svak. Jeg har fått svekket skjelettet mitt og er ikke i top shape. (form). Jeg trenger tid. Ikke pensjoneres, men fri. Trenger lang fri der jeg bare skrittes på lange turer. Bare skritt. Gjerne i terreng og gjerne i timesvis. TRenger også oppmyking som ikke kan gjøres med vogn. Trenger versader og slalomøvelser. Må få knekket opp muskulaturen og gjerne massert den myk. B-vitaminer.

-Jeg har så mye å gi deg, mor. Så mye kjærlighet.

Det virker som om Funny Flings prioblem er fysisk og jeg vil anbefalle deg å spesielt ta henne med til en tannspesialist og kanksje også en kriopraktor eller liknende for å sjekke ut hele hesten. Virker som om det er problemer i beina og, men jeg tror alt sammen kommer fra tannen. Hun får lett øyekatarr i særlig det ene øyet sitt.

Jeg håper dette kan hjelpe deg! Det er en flott hest du har!
Vennlig hilsen Monica

Her er tilbakemeldingen jeg fikk:

Hei igjen.. Som sakt jeg har aldri hadd troen på dette..! men nå er jeg overbevist:)
Hesten har akkurat hadd et sår nede på venstre side i munnen skikkeli stygt å tok lang tid å lege, tennerne var grusom, jeg har hadd henne hos tannspesialist, å vi fikser på tennene annen hvær mnd å håper på framgang.. hesten går alt for høyt med hode, å er stiv i kroppen som du sier..
Nå står hun på en travbaner dær d er mye stress..
Nå gleder jeg meg til å jobbe vidre me hesten, å håper jeg kan få henne til å bli frisk:) å som du sier hun har en voldsom fart.. å helt ærli virker d som hun løper best med meg bak..
hilsen Karina Olsen

Goofy`s samtale med dyretolk.

Her ligger historien til Magda. Den har hun også lagt ut i bloggen sin.

07.11.2007
Dette skreiv jeg til dyretolken Monica Iselin Evang:

Hei.
Jeg har en norsk varmblodstraver, 5 år ved navnet Goofy.

Jeg ønsker å vite om han er fornøyd med foringen sin, terningen, skoingen, utstyret sitt?
Helsen hans er den bra?
Har han ondt noen plass?
Og fortiden hans?
Er det noe jeg kan gjøre for at han skal få d bedre?
Hva vil han drive med trav, dressur, sprang, turridning osv?
Trives han der han står nå?
Er det noe som plager han?
Annet han har å si?
Håper på svar og at du kan hjelpe oss med å få en letter hverdag med bedre fortåelse

mvh Magda K. Haukås

Og svaret får du her:

Kjære Magda!
Her er samtalen med Goofy!

Han sier at navnet hans egentlig ikke er Goofy. Han er en veldig stor og god gutt. Har masse kjærlighet til deg og er veldig snill. Han er en sånn man vil si har et hjerte av gull. Han bryr seg om alle andre og er mild og god i øynene.Han er virkelig en flott hest og han er klar over det selv. Han er svært glad i deg.Han har masse potensiale fordi han virkelig ønsker å gjøre hva som helst for deg.Han er veldig glad i deg og synes at du behandler ham veldig bra. Det er så viktig for ham å få respekt. Og det gir du ham!

Han har opplevd triste ting da han var veldig, veldig liten. Merker en stor, mørk skygge som gjorde at han ble veldig raskt voksen. (Ble han tatt fra mamman veldig tidlig?). Virker som om han har seperasjonsangst og er svært redd for å miste deg. Han sier at han endelig har fått deg.

Jeg ser en stor og vakker hest med lange bein som traver og traver. Han legger seg på og rister litt på hodet. Han viser meg at han får smerter i beina når de slår ned i bakken. Virker som om han setter tåa først i nedslaget. (Dette er noe hester gjør når de vil avlaste foten). Kjennes som om det er to ting som plager ham her: hoven og leddet. Høvene kjennes ut som om de er skåret littegranne forskjellig slik at han får litt skjev belastning, noe som har gitt ham begynnelsen til en slitasjeskade i leddet. Virker ikke som om det plager ham veldig, men han sier: - Mor! Jeg er så veldig glad i deg! Jeg ønsker å gjøre deg stolt!Jeg kan virkelig trave kjempefort, men jeg blir hindret. Har litt vondt i beina.

Videre viser han meg en del av utstyret sitt. Hn synes han har alt for mye i munnen. Han har det ikke helt godt i munnen. Bruker du Check? K;jennes ut som om bittet er alt for stramt. Som om leppen blir dratt oppover. Han ønsker å ha et tynt bitt som ikke tar for stor plass i munnen. Han ønsker å ha det slakt slik at ikke leppen blir trukket bakover (det er ganske vanlig at man tar bittet så stramt at man får et par-tre rynker i munnviken. Dette er noe de fleste hester ikke liker. Min erfaring er at det beste er å se hvor hesten liker å ha bittet ved å holde det uten hodelag (en finger i hver ring) og så forsøke å legge det på litt forskjellige steder i munnen og se hvordan hesten er. De fleste hester dytter bittet dit de vil ha det med tungen. Det er selvsagt svært viktig at det ikke blir liggende mot tennene hans eller kan gnisse mot tennene, men hvis det er for stramt får hesten flere problemer. For det første sikler de, for det andre treffer man et punkt som er en gaperefleks. Det vil si at når man trykker på dette punktet gaper hesten automatisk (på samme måte som vi blunker om noen vifter foran øynene våre). De kan altså ikke neo for det. Det er også veldig vanlig å ha et bitt som er for langt slik at det er en cm utenfor munnen. Disse bittene ligger ikke så godt som et smalere. Samtidig er det vanlig å ha for tykt bitt så hesten gaper på grunn av dette. Om man rir eller kjører med to bitt i munnen blir det ekstra ille. Mange hester ønsker en forandring av bittet)

Han viser meg også at du rir dressur på ham? Han er veldig glad for å få variasjon i bruken (han liker trav også). Han synes det er viktig å få myket seg opp fordi han blir stiv av å trave. Mye fordi skjækene gjør at må gå rak i kroppen. Han trenger MYE oppmyking og svinger. Slalåm mellom trær er kjempefint. Ellers gjerne øvelser som versade om du kan det.Han synes du fokuserer for mye på hvordan han bærer nakken og hodet. Han viser meg hvordan han går med fint og bøyd hode, men at bakparten og ryggen ikke jobber helt sånn de skal.

Her kan jeg også komme med noen generelle tips. Det er veldig vanlig å ri en hest ned "på bittet". Jeg mener dette ikke er helt riktig måte å gjøre det på både utifra det jeg ser og det hestene sier til meg. Det viktigste med dressur er ikke hvordan hodet er, men at ryggen og bakparten jobber riktig.Når vi sitter på hestene forskyver vi tyngdepunktet dens. Den har fra før av mest av vekten sin på fremparten og når vi sitter på blir det ekstra ille. Derfor er det viktig at vi får dem til å flytte vekten sin litt bakover og ta bakbeina innunder seg slik at de kommer i balanse igjen. Dette vil du ha stor glede av når du traver også. Da blir hesten friere foran.Ryggen må også jobbe riktig. Når vi sitter på hesten sitter vi på de to store ryggmusklene. Om disse er slappe vil vi sitte rett på skjelettet. Dette er skadelig for skjelettet og tappene på ryggsøylen.

Goofy sier at det viktigste for ham er at han blir satt pris på og elsket og at det blir han. Han sier at det selvsagt er ting og tang som kunne blitt bedre, men at han har det kjempebra og at han trives. Han sier igjen og igjen hvor glad han er i deg og de andre hestene og folkene på stallen.Han koser seg en masse.

Han vil gjerne fortsette treningen slik dere gjør og ønsker å bli brukt til alt mulig rart. Han liker variasjon. Trav, tur, dressur og sprang er kjempeflott. Western også.

Han sier om deg:Du er en fantastisk person som er så heldig å få drive med noe du elsker. Du er rolig og konsekvent, men kan være ganske streng. Han sier at du trenger å sette deg inn i andres situasjon og se at noen ganger har andre rett.Han sier du er fantastisk til å forsvare de som trenger å bli forsvart og at du har masse krefter og talent i deg.Han og du kan nå svært langt. Mye på grunn av din vilje til å gjøre hva som helst for at han skal gå bra. Det er det som skal til, sier han.

Jeg håper dette kan hjelpe deg og Goofy!Håper du gir meg tilbakemeldinger på samtalen!
Vennlig hilsen Monica

Her er Magdas tilbakemeldinger:

D meste stemmer jo!!!

Trist opplevelse når han var veldig, veldig liten. Dette stemmer. Mamman til Goofy døde når han bare var 3 dager gammel, så vi har flasket han opp. Han hadde ingen livsglød før han var snart to år. virket rett og slett deprimert. Nå har han fått seg egen ponni, å den skal han få ha så lenge vi får låne den... Skal prøve å kjøpe henne., det er onkel som eier den så de skal ikke skilles igjen.

Ondt i beina, d var en av grunnene til at jeg sporte Monica om hun ville snakke med han for å finne ut hva som plager han.... Veit det er noe med beina. I d siste har han vært kjempe trasig å kjøre, han bare rister på hode og hiver med rompa, når jeg ber han om å ta i litt..

Goofy går kun med sjekk i løp, men i trening sliter vi med å finne et bitt som passer han. 1,55cm er for stort mest 14,5 cm er ofte for lite. men noen sier han bør ha 13,5. men d er jo alt for lite. vi har prøv og prøvd forkjellige bitt. Men str varierer jo slik med hva slag merke bittet er. Heimer er små i str, men hooks bittene er store. osv. Men nesten alle bitt vi har prøvd er ganske tjukke. Kjøpte et nytt bitt til han for tre dager siden. Stubben tre delt str 14,5cm har ikke prøvd d enda. Men nå skal jeg sta å bytte bitte til et tynnere et. å se om han liker det. Jeg har lagt merke til at ridehodelaget liker han bedre en travhodelaget. Tror travhodelaget er litt strammere. så dette skal studeres i mårra

Jeg rir også dressur på han, så dette stemmer også. Begynte å ri dressur med han for 1 1/2år fordi han ble så stiv og støl...

Å sist med ikke minst, når jeg leste dette satt jeg med tårer i øyenkroken. Det rørte meg skikkelig at han var like glad i meg som jeg er i han. Jeg var veldig redd for at han skulle si at han ikke trivdes eller ikke likte meg....

Før trodde jeg ikke på at dyretolk, men nå er jeg mektig imponert. Dette er jo bare helt utrolig... Hvorfor har vi ikke prøvd dette før…

Når neste lønning kommer så er det Hunden sin tur…Så Spotnikk sin tur..

Bamse og Veronica Bring Børresen oktober 2007

Jeg tok kontakt med Monica da jeg ønsket å vite om det var noe hunden min kunne fortelle meg som jeg selv ikke klarte å fange opp. Jeg sendte henne noen bilder av Bamse og meg. Hun svarte raskt og samtalen kom oversiktlig og konkret tilbake til meg.

Jeg lurte på om han hadde det bra hos meg og om det var noe i livet hans som han manglet. Monica gikk dypere og inn i en forståelse som var positivt overraskende for meg. Hun kunne fortelle meg at vi hadde en dyp kontakt og at det var på et vis meningen at vi skulle være sammen. Akkurat slik som jeg selv også føler det. Jeg måtte ta noen pauser i lesningen da jeg spontant begynte å gråte.. det var en veldig underlig opplevelse. Jeg følte Bamse snakket til meg. Jeg måtte summe meg etter lesningen og leste det om og om igjen.

Hun beskrev Bamse som en valpete hund som elsker å leke, gå tur i skogen og ikke minst bade! Bamse er 5 år og veldig valpete og litt barnslig. Monica kunne beskrive Bamse akkurat slik jeg selv oppfatter han. Hunder har forskjellige personligheter og beskrivelsen var ikke å ta feil av.

Hun spurte om hans helsetilstand og hun kunne fortelle at Bamse hadde litt problemer med en låsning i bekkenområdet. Jeg har merket at han har litt smerter ved enkelte bevegelser hvis jeg strekker litt på bena hans. Hun beskrev en labb som av og til var vond. Jeg hadde noen dager før barbert og smurt en sår pote som han har kronisk kløe og sårhet på spesielt høst og vår. Hun nevnte problemer med en tann som var litt vond. Jeg hadde for kort tid siden vurdert å sjekke tannstatusen hans da jeg synes han hadde hatt dårlig ånde en stund.Så dette overrasket meg ikke, men ga meg en bekreftelse på at det er noe som bør sjekkes.Videre beskrev hun en følsom mage, som er en kjent problemstilling hos Bamse. Han tåler ikke å smake på alt og får lett løs mage av mye fet mat og kydder.

Det var veldig godt å få bekreftet det vi alle dyreeiere lurer på ..om kjeledyret vårt har det bra hos oss og om det er noe vi kan gjøre anderledes. Jeg anbefaler Monica varmt til å snakke med dyr. Jeg er veldig fornøyd med mine tilbakemeldinger! Takk for hjelpen Hilsen Veronica og Bamse

Tre forskjellige Travere

Heisann:-)

Nå vil jeg fortelle en utrolig historie som jeg tviler sterkt på at jeg hadde hatt tro på hvis jeg ikke hadde opplevd det selv... Jeg heter Stine og har en samboer, og vi igjen har ett barn hver fra tidligere forhold, tre hester, to hunder og en kanin. Jeg har aldri trodd på Gud, spøkelser eller noe som ikke kan forklares, for jeg mener at det er en forklaring på alt!! Men, historien begynner vel egentlig med at den ene hunden vår (ei Siberian Husky tispe) stakk av hjemmefra, vi ringte politi og alle som kunne få en beskjed om henne og startet letingen. Vi kjørte og ropte og sprang og herjet, men hun var ikke å se. Etter mange timer med leting blant sau og lam bestemte jeg meg for at nå skulle jeg jammen meg prøve dyretolk på henne og høre hvor hun var. Dette blei gjort, men før jeg fikk svar kom hun hjem av seg selv, men joda jeg fikk noen svar om hva hun tenkte og alt rundt det. Overbevist var jeg vel egentlig ikke, men joda jeg tenkte litt på det. Tiden gikk og tispen vår har vært mer og mer løs rundt oss, og jeg fikk en følelse av at kanskje det hadde noe med å gjøre at dyretolken ba henne lystre mer og tispen hadde svart at joda hun skulle prøve så godt hun kunne. Månedene gikk, og det senket seg en fred i huset, men i stallen var det noe helt annet. Vi behandlet hester til den store gull medaljen men fikk liksom aldri tatt roten på problemet for det var da ikke noe å finne. Jeg kan jo starte med å fortelle litt om de hver for seg..

I Mars 2005 kjøpte min samboer ei kaldblods hoppe som heter Stubb Rigla. Når vi kjøpte henne var det mye som ikke var som det skulle med henne, hun var halt, bekkenet var skjevt, ikke bra skodd, tenner var ikke raspet ++++ Vi startet grunn trening med henne og hun fikk slippe å løpe fort på lang tid, men så viste det seg at hun skulle få problemer med en fram fot, vi bøyde og sprøytet tok rolige turer slik veterinæren sa men det ville liksom ikke gi seg. Etter endel behandlinger av forskjellig type fikk vi beskjed av dyrlegen om at denne hesten kom aldri til å komme til start i ett travløp.Det var en har nøtt å svelge, men jeg ville ikke gi henne opp. Prøvde alt som var av behandling og det skulle vise seg at vi klarte å stangere dette og fant en treningsmetode som fungerte på henne sammen med kjøling av ben.Men så kom neste problem, hun springer fort på trening med vil ikke slippe seg skikkelig på banen i løp, vi prøvde alt og alle hadde lyst å gi henne opp for dette var noe vi ikke kunne gjøre noe med sa de, for hesten er jo frisk... Jeg nektet på det og prøvde behandling på behandling av diverse slag med det ville seg liksom ikke.Joda hesten sprang løp og gjorde så godt hun kunne og satte rekord hver gang, men det var langt igjen, så var det en lørdag vi var på lokalkjøring og hun hadde det ikke godt i en bakfot, vi trodde det var muskulært så vi ville prøve å varme godt for å se om det gikk bedre. Stubb Rigla sprang så godt hun kunne og det var vondt å se på henne for det var så tydelig at det ikke stemte slik det skulle. Hun fikk springe sitt eget tempo hele veien, og svarte på oppløpet og vant. Vi dro rett hjem og fikk equiterapauten Siv til å se på henne, men der var bare svaret at vi måtte få en dyrlege til å se på henne, jeg hadde så vondt av henne og det var en seier med bismak skal jeg fortelle. Vetten ga henne muskelavslappende og vi fikk beskjed om å ta tiden til hjelp, men magefølelsen min sa at jeg ikke var fornøyd med dette svaret og jeg bestemte meg for at jeg skulle prøve noe annet, nemlig en dyretolk. Dro hjem og satte meg på nettet og søkte, der fant jeg Monica Iselin og tenkte at jeg kunne jo prøve, det var jo bare 400 kroner og kanskje fikk jeg en liten pekepinn på hva jeg skulle leter etter, for jeg hadde jo prøvd alt annet.. Jeg ringte Monica Iselin og lurte på om hun kunne ta en prat med henne, og joda det kunne hun, men stresset som jeg er hadde jeg ikke tid til å vente på at hun skulle sende meg mail, neida jeg ville ha det rett over telefonen slik at jeg kunne få svar med en gang og stille spørsmål hvis jeg ville det. Monica var villig til å prøve dette selv om hun aldri hadde gjort det slik før, så var det igang:
Stubb Rigla forteller at: "jeg er så stiv på min vesntre side, det begynner rett bak ørene og følger ryggraden min helt bak til krysset, der går det over til høyre side og ned i høyre bakfot. Jeg har også en nakkevirvel som er ute av posisjon, det er ikke noe godt. Jeg er stiv i bakparten min også. Jeg har vondt i magen min, luft smerter og jeg føler på at en jente med lyst brunt hår ikke har det helt bra og så lenge hun sliter vil jeg også gjøre det. Jeg er veldig glad i dere, og trives ganske bra på stallen og med maten jeg får, men jeg vil være mer ute. På travbanen er jeg redd for å kræsje og føler meg innestengt.Men hun elsker følelsen av at vi er stolte av henne. Hun har følt seg som en slave der hun var tidligere, men nå har hun det bra, henger er skummelt og det er trektorer også for det var noen som bråkte så veldig ved siden av luftegården min. Hun sier også at hvis hun kan få stå løs når vi sjekker henne vil hun ikke sparke etter oss, men hun føler seg voldtatt når vi setter henne på kjetting"
Jeg sitter helt stille i andre enden, tårene triller og hvert ett hår på hele kroppen står rett opp. Når Monica er ferdig å fortelle meg hva Stubb Rigla sier klarer jeg nesten ikke å svare noe annet enn at jeg takker for hjelpen og at jeg skal ta kontakt med henne siden. Etter å ha summet meg litt ringer jeg Siv for å fortelle henne hva jeg har fått høre, hun vil komme å sjekke med engang så slik ble det. Dette var ekkelt, for når vi sjekker henne så er hun skikkelig stiv fra ørene og ned hele venstre side til krysset og ned i høyre bak fot... Flaks sier jeg da, men hva med nakkevirvelen da?? Det kan da ikke stemme for hun virker jo så fin der, men tro det eller ei, Stubb Rigla hadde en virvel som måtte knekkes på plass. Det er lenge sagt at hun går fint i trening når det er bare en hest sammen med henne, men hun knyter seg i felt i løp, så dette stemmer jo også. Traktorer er hun blitt kjempe redd etter at de holdt på å hentet grus i ett grustak rett ved stallen, hun har luftegård rett ved veien. Henger fikk vi henne ikke på uten å blende henne, og da var alt annet prøvd først. Monica tok en prat med henne og fortalte at dette ikke var farlig.. Joda tenkte jeg, du kan jo prøve når jeg først har deg på tråden......Siv sjekket også bakparten hennes og satten noen lange nåler i indrefileen hennes for hun fant ikke noe på den ytre, men jeg skal fortelle deg at der var det stivt, nålene satt bom fast og etter endt tid fikk vi dem ikke ut igjen så hun måtte stå mye lengre enn hun egentlig skulle. Enda en ting Monica ikke kunne vite uten at Stubb Rigla sa det til henne for dette viste vi jo ikke selv engang, og heller ikke hun som har behandlet henne siden vi kjøpte henne... Skummelt, eller flaks????? Jeg fikk mer og mer tro på at dette var noe jeg bare måtte tro men ikke kunne forklare, og etter å ha tenkt mer og mer fikk jeg flere og flere brikker til å falle på plass, og min smaboer fikk også tro på at her måtte det være noe, ellers måtte Monica tippe lotte, hun måtte jo vinne hvis hun var så god til å tippe...

Så etter mange samtaler og diskusjoner frem og tilbake fant vi ut at, hvorfor ikke prøve Monica på de to andre hestene våre, så kan vi jo finne ut om det var flaks eller ikke.. Og slik ble det.. Hun tok ene varmblods vallaken vår Fighting Trotter først, og han ville fortelle fritt først: " Jeg føler at jeg er en skam for navnet mitt, jeg er ingen fighter, de har tatt livsgnisten fra meg og jeg holdt på å dø innvendig, men så kom dere å reddet meg. Jeg får vondt i magen av maten jeg får, jeg får for mye korn, men jeg trenger mer fiber og kalk. Jeg er stiv i bakenden min, og det klør i tennene mine. Jeg liker å stå ute å spise, men jeg liker veldig godt å jobbe også. Jeg har lyst å løpe løp igjen, og jeg får kick av å springe med andre hester på banen. Jeg liker veldig godt å være i skog og mark. Jeg har hatt kollikk før, og det var veldig vondt."Han forteller også om tidligere forhold, men de trenger jeg ikke si noe annet om enn at det stemmer med det vi har fått fortalt... Vi har ikke hatt Fighter lengre enn siden Februar i år. Han er 5 år gammel. Han gikk som traver til han var 3 år og startet noen løp, men så blei han solgt som sprang og dresur hest for han kom til å bli så stor og det kom til å ta tid. Når vi var å så på han var han helt tom i blikket, det fantes ikke liv i øynene på han, og pelsen var matt og livløs, han var som en skygge av seg selv. Når vi tok han med ut i banen var det ikke noe sprut over han, men vi har jobbet med han og nå ser det ut til å gå rett vei med lyst og mot. Vi har tatt blodprøver av alle hestene våre, og Stubb Rigla sine prøver var fine, men Fighter sine viser at han ikke får det han trenger gjennom maten sin og har startet på tilskudd, mindre korn, mer fiber. Han fikk også behandling rett før samtalen og fikk da nåler for det var noe med magen på han, slik han også forteller selv.Nå etter en stund med masse jobbing, annen trening enn det han hadde fått før, begynner det å bli mer liv i øynene, pelsen er fin og blank, og halen er opp når vi kommer på banen. Fighter har begynt å kjempe igjen, han skal få starte løp om ikke så alt for lenge.

Så kom turen til Superquake: "Han var vanskelig å komme i kontakt med", sier Monica, men jeg prøver igjen.. Etter en stund får hun kontakt og jeg hører hun sier: " jeg skjønner at du løper, men jeg skjønner ikke hva du prøver å fortelle meg..." Så sier hun at han vil fortelle fritt først: " Supequake elsker å løpe, løpe og løpe, han vil løpe fort.. Han sier at han er fineste og beste hesten på stallen. " " han er skikkelig full av humor og er veldig overlegen" Sier Monica til meg. Så ler hun og forteller at han sier :" Jeg er betse hesten på stallen, det er ingen som er så fin som meg heller.... Han forteller at han er stiv på ene siden, har vondt i magen sin . Han også mener at han får for mye korn. Jeg har tråkket over og hatt veldig vondt, men nå er det bra. Jeg elsker å løpe og trene og det får jeg kick av. Jeg hater at de tok fra meg manndommen, for da var jeg bare en liten gutt i luftegården en stund, men nå er jeg tøff og viser ikke noe frykt for de andre, jeg må jo kunne oppføre meg som den mannen jeg egentlig er selv om de har tatt det fra meg?? Han hater at vi drar opp hodet på han i løp for da klarer han ikke ta i på slutten, jeg vil jeg legge meg ned og ta i, men de dumme menneskene hindrer meg i å gjøre det. Jeg er godt trenet så jeg klarer å gå langt og fort hvis jeg bare får det jeg trenger. Det prikker i høvene mine, det er ikke helt bra. Jeg vil veldig gjerne ha kos, ikke bare når jeg skal starte løp. Men får jeg det jeg trenger og dere ikke drar opp hodet på meg så går jeg fra å være god til å bli best!! Jeg kan være stri, men jeg stopper hvis jeg er først. Videre gleder jeg meg til at dere skal bli menneskene min. Noe annet enn dette trenger jeg ikke fortelle nå, men dere vet endel." Hmmm, sier jeg da. Han var halt rundt 17 mai for en overtråkk.Han er under behandling for magen, og han er stivere på ene siden enn den andre, og blodprøvene viste også her at han manglet endel. Han blir cheket opp i løp, men vi skal prøve å unngå det slik at vi får se om han går bedre da. Han blei katrert for han var rimelig stri, noe han også kan være nå, spes hvis han får kjøre fort. Vi dro ned i stallen etter samtalen og tok av skoene, det skulle vise seg at sømmen var slått inn på innsiden av sømmranden, men han var ikke varm eller noe, men trippen.. Han sier også at han gleder seg til vi blir menneskene hans, vi hadde inngått avtale om kjøp den bare en liten uke før Monica pratet med han, men det viste ikke hun noe om for jeg sa bare at han var vår.

Så tro hva dere vil folkens, men dette har jeg virkelig fått troen på, det er ting jeg aldri kan sette en finger på å si at det med hundre prosent sikkerhet stemmer, men det er også mange ting her som kan sjekkes opp, og som er sjekket og det viser seg at det stemmer.. Jeg som skeptiker må legge meg flat og si at det er ting som vi bare må tro selv om vi ikke kan forklare det. Monica var en hjelper for videre behandling av fagfolk, og en stor hjelp for å finne ut hva vi skal behandle. Det må også sies at vi dro på fjelltur med hestene 2 dager etter samtalene, og vi hadde 1 av 3 hester som gikk rett på henger og bil så vi var veldig spente på hvordan dette skulle gå.. Men plutselig når vi skulle dra hadde vi 3 av 3 hester som gikk rett på uten å blindes eller tvang av noe slag... Flaks?? Tror ikke på flaks lengre, men at det kan hjelpe å bøye seg i støvet å høre hva dyrene sier.Det kan virke veldig skremmende, og det er ikke bestandig vi får høre det vi skulle ønske, men det er da en mulighet til å gjøre noe med det!!! Vi har tenkt å få oppfølgingssamtale med dyrene våre, og da skal jeg få Monica til å skrive det på sin måte, så kan jeg legge det ut slik at dere kan få lese det ordrett, jeg har fått høre en mail hun har sendt etter en samtale og det var helt utrolig. Det er nå prøvd 4 hester fra området her, og alle har hun kunnet fortelle ting som stemmer om. Hun setter ordene sammen i på en nydelig måte, og setter fingeren på konkrete ting. Så folkens, dere som behandler dyrene deres og har lyst å prøve sier jeg bare en ting: DET ER ABSOLUTT VERDT PENGENE!!!!!!!!

Så jeg håper at Monica aldri slutter med det hun driver med for da sliter vi, da kan de jo ikke fortelle hva de føler og hvor de har vondt lengre. Jeg skjønner ikke at jeg brukte så lang tid før jeg tok kontakt med henne, for hvor mange ganger har man ikke sagt at man skulle ønske dyrene kunn snakke????? Det er jo nettopp det de gjør, det er bare ikke alle oss som skjønner hva de sier.

Så atter en gang, tusen takk for lån av stemmen din Monica:-) Gleder meg til neste samtale og håper at det blir mange fler som kan lytte til hva dyrene har å si, det er en fantastiks historie!!

Klem fra en fornøyd gjeng med hester og folk!!!

Stine Thorshaug

copyright Monica Iselin Evang villemy@dyretolk.net